Anskaffelse av energitjenester, produkter, utstyr og energi (herunder råstoff) kan påvirke energieffektiviteten av installasjonen/feltet og energiytelsen til selskapet. Innen anskaffelse handler det i første omgang om å vurdere energieffektivitet som innkjøpskriterie, samt å ha gode evalueringsmetoder gjennom innkjøpsprosessen.

Energiledelse i anskaffelsesprosessen inkluderer både innkjøp av utstyr og produkter, men også innkjøp av tjenester og f.eks. logistikk.

Det kan forventes at fremtidige oppdateringer av blant annet ISO-standarder (ISO 14001, 50001) vil bidra til økt fokus på livssyklusperspektivet og at ledelsessystemene vil inkludere større deler av leverandørkjeden.

 Hva skal gjøres

Følgende temaer bør vurderes og/eller implementeres som en del av anskaffelsesprosessen:

Ved anskaffelse av utstyr eller produkter kan en anvende et flowchart som deles med innkjøpsavdelingen, for å bistå med vurdering av hvilket utstyr som gir høyest energiytelse (mest energieffektiv). Nedenfor er det gitt et eksempel på en enkel prosessbeskrivelse.

Energieffektivt utstyr kan være kostbart i innkjøp sammenlignet med alternativene. Det er derfor viktig å synliggjøre fordelene (f.eks. i form av reduserte driftsutgifter, reduserte utslipp, økt salg av gass etc.) slik at denne økte kostnaden kan forsvares. En livsløpsanalyse av forventede kostnader og besparelser i forhold til vanlig utstyr vil også støtte beslutningsunderlaget. Det finnes etablerte ordninger for finansieringsstøtte med henblikk på valg av underleverandører så vel som for innkjøp av utstyr.

Selv om eksisterende praksis setter leverandørkrav i anskaffelsesprosessen, er det åpning for å vektlegge energiytelse i tillegg til tradisjonelle vurderingskriterier og dermed oppnå økt total energieffektivitet.

Energiledelse innen logistikk (rigger og skip)

Oljeselskapene er i dag de som i størst grad mottar drivstoffregningen fra kontrahering av skip og rigger. Dette medfører svekket insentiv for redernes arbeid mot og investering i økt energieffektivitet. I tillegg stiller de fleste oljeselskapene få krav vedrørende energieffektivitet og utslipp til rederne.

Energieffektivisering er, sammen med valg av alternative drivstoff, de to tiltakene som kan realisere maksimale mulige CO2-reduksjoner fra rigger og skip. Det er et stort potensial, men forholdende må legges til rette for at potensialet skal bli utløst. Her kan oljeselskapene spille en større rolle i tiden fremover i dialog med sine leverandører, muligens tilrettelagt ved en tredjeparts fasilitator.

Regelverkskrav, barrierer og muligheter må ses i sammenheng for å oppnå gode resultater i fellesskap. Dette avsnittet omtaler disse tre områdene på overordnet nivå. Det er et komplekst og omfattende emne, og mer utfyllende informasjon er inkludert som vedlegg:

Det nåværende regelverket legger noen føringer via Energy Efficiency Design Index og Ship Energy Efficiency Management Plan, men de gjelder ikke for alle typer fartøy og er heller ikke å betegne som ambisiøse. Samtidig er det nå noen endringer på gang som tyder på skjerpede krav i tiden fremover.

Regelverkskravene i seg selv er nødvendige men altså ikke tilstrekkelige for å oppnå energieffektiv drift. I tillegg står en del sentrale barrierer i veien. Dette er oppsummert i figuren nedenfor.

Gitt barrierene som nevnt ovenfor, eksisterer det allikevel et stort mulighetsrom. Det er dyrt og risikabelt å velge feil, og offshore skip og rigger på norsk sokkel krever kanskje en større grad av skreddersøm enn i andre farvann. Dermed ligger det store potensialer for både industrisamarbeid og konkurranse her.

Nettopp dette påpekes for å oppnå optimal energieffektivisering, nemlig at alle aktører, dvs. både reder, befrakter og management selskap, ser på drift og operasjon av flåten med en helhetlig tilnærming.

Flere tiltak er aktuelle, og noen hovedområder er oppsummert i figuren nedenfor.

Oljeselskapene stiller sterkere sammen, og det kan derfor være noe å hente ved å samordne ønsker/krav mot leverandørene. Dette er nærmere beskrevet i boksen nedenfor.

Økt samarbeid mellom oljeselskapene - hvilke ytterligere krav kan/bør stilles til leverandørene for økt fokus på energieffektivitet?

Et stort potensial for å øke energieffektiviteten for maritime kontraktører er å øke samarbeidet mellom operatører. Industrien som helhet kan for eksempel samarbeide med å stille ytterligere krav til energiledelse og økt energieffektivitet i anskaffelsesprosessen og samarbeide med maritime kontraktører. Krav til planlegging av aktiviteter (rigger, fartøy) Innføring av system på sertifiserbart nivå som f.eks. ISO 50001 og 14001 eller liknende Innføring av systemer for å identifisere transportbehov Krav til tettere oppfølgning og rapportering av brennstoff forbruk til operatøren Valg av brennstofftype (LNG) Et annen stort potensial kan være å finne vinn-vinn løsninger mellom operatøren og kontraktøren der for eksempel besparingen deles. Dette er nærmere forklart i solskinnshistorien nedenfor.

 Hvem bør involveres

Som prinsipp bør innkjøpsavdelingen for drift og prosjekt jobbe tettere med energiteamet. Ytterligere forankring innebærer at de med finansielt ansvar for drift og prosjekt også er involvert. Det er disse som kan bidra til at energieffektive løsninger gis tilstrekkelig prioritet i innkjøpsrutinene.

Vurder involvering av følgende roller og grupper:

 Hva skal dokumenteres

Kriterier for å vurdere energiparametere (bl.a. anvendelse, forbruk, effektivitet) ved anskaffelse av produkter, utstyr, tjenester som ventes å ha en vesentlig påvirkning på organisasjonens energiytelser.

 Utfordringer og løsninger

Hva står i veien for å stille krav om energiledelse/energieffektiv drift til leverandørkjeden?

Å stille krav om energieffektiv drift medfører utfordringer. Gjennom diskusjon mellom involverte parter kan det bli lettere å overkomme barrierene. Utfordringene kan være:

Operatørene bør samarbeide mer seg i mellom og stille felles krav til leverandørene om økt energieffektivisering, samt å utnytte fellesressurser når feltene ligger nær hverandre (f.eks. gjennom samordnet planlegging av transport).

Generelt kan økt samarbeid og felles målsetning for operatører og leverandørene resultere i besparinger og fordeler for begge parter.

Hvordan kan jeg kartlegge ytelsesendringer hos mine leverandører?

Kartlegging av endringer i ytelsen innen energiledelse hos leverandørene kan gis gjennom:

Hvordan får jeg leverandørene til å jobbe tettere med oss?

Bruk en sjekkliste som er to-delt, en del for innkjøpsavdelingen (og bestillende enhet) og en del for leverandøren, med fokus på energieffektivitet. Dette sender samtidig en klar melding til leverandørene om at energieffektivitet vil bli hensyntatt i evaluering av tilbudene.

Innkjøpsavdelingen har ikke myndighet til å kjøpe inn det mest energieffektive utstyret, og kostnader er overskyggende

Energieffektivitet er en av mange parametere som vurderes ved anskaffelser, og ofte må det mest energieffektive utstyret vike for begrensninger innen plass, vekt, kostnader og/eller kompleksitet. I prosjektfasen skal det gjøres en helhetlig BAT-evaluering, men dette brukes sjelden i driftsfasen.

Energiteamet kan bidra med å synliggjøre kostnadsbesparelser ved å velge energieffektivt utstyr ut i fra en livsløpsanalyse, og dermed få større gjennomslag.

Kostnadsbesparelser kan inkludere redusert energiforbruk, hvilket igjen fører til redusert forbruk av brenngass:

Valget av mer energieffektivt utstyr kan også lede til reduserte vedlikeholdskostnader.

Når en komponent ødelegges i drift, erstattes denne med en tilsvarende

Ofte er dette den enkleste løsningen da ingen ny risikovurdering trengs. For komponenter som har vesentlig innflytelse på energibruken bør det foretas en grundig vurdering av disse når de skal byttes ut (inkludere både risikovurdering og med hensyn til energieffektivisering). Gjør dette til en integrert del av anskaffelsesrutinene.

 Energiledelse i praksis

Felles Bransjeprosjekt – Energy Efficient Offshore Partners Et samarbeidsprosjekt mellom syv rederier innen den norske maritime offshore industri samt to oljeselskaper ble tilrettelagt av DNV GL i 2011, og avsluttet i 2014, og er et eksempel på hva en næring kan få til sammen gjennom industrisamarbeid. Prosjektet hadde som hensikt å skape en plattform der rederiene kunne samle og fokusere innsatsen sin for å oppnå både økt gjennomslagskraft, samt på en mer effektiv måte oppnå resultater innen energieffektivisering. Verdien av å sette reder og befrakter rundt samme bord var antatt å være helt essensiell, og en utløsende faktor for at man faktisk kunne gjennomføre prosjektet. Prosjektet konkluderte med et teoretisk reduksjonspotensial på 15,2 %, som gjennomsnittlig for de syv rederne totale drivstofforbruk tilsvarende ca. 500 millioner NOK. Videre ble det laget og skapt enighet om et rammeverk for kommunikasjon mellom reder og befrakter og for å sikre levedyktigheten til tiltak som gikk på tvers av de to partene. I tillegg ble en helt egen insentivmodell laget som gikk ut på å dele investeringen og profitten likest mulig mellom reder og befrakter. Etter prosjektets slutt ble en 6 måneders pilot med implementering av tiltak samt rapportering gjennomført, hvor resultatet ble drivstoffreduksjoner opp mot 19 %. I figuren under gis en oversikt over konkrete tiltak og tilhørende besparelses-potensial.

Mer informasjon om dette prosjektet finner du her:

 Hvor finner du dette i ISO 50001?