Energikartleggingen er basis for videre arbeid i planleggingsfasen. Etter at den er gjennomført er det et krav om å lage en basislinje på bakgrunn av innsamlede data fra kartleggingen.

En basislinje kan være både statisk og basert på for eksempel historiske data, men den kan også være basert på modellering.

I dette avsnittet finner du beskrivelse av både prosessen for å etablere en basislinje, men også relasjonen mellom basislinje, energiindikatorer (KPIer) og mål.

 Hva skal gjøres

Det er et krav om å etablere en basislinje før dere setter opp en KPI-struktur og mål. Sammenhengen mellom disse er beskrevet i avsnittet under.

Generell prosess og definisjoner

En generell prosess som inkluderer energikartlegging, basislinje, KPIer og mål er vist i figuren under.

For å etablere en basislinje bør dere forstå eget energiforbruk gjennom for eksempel en energikartlegging. Basislinjen gir innspill til både en hovedmålsetning og KPI-struktur, gjennom å hjelpe til med å identifisere bidragsytere og korrelasjoner samt å lage prognoser for fremtidig energiforbruk.

En KPI-struktur kan etableres med innspill fra basislinjen, men også med innflytelse fra en overordnet KPI (som defineres på selskapsnivå eller felt/installasjonsnivå). Når en KPI-struktur er etablert så kan delmål etableres for hver av KPIene for å nå det overordnede målet for den øverste KPIen.

Det er mange ulike begrep som brukes for basislinje, KPIer og mål. Et utvalg av de som brukes på nettsiden er samlet under i en tabell med tilhørende eksempler.

Etablering av basislinje

Basislinjen kan beskrives som informasjon brukt som utgangspunkt ved å sammenlikne annen informasjon.

Basert på energikartleggingen skal organisasjonen etablere en basislinje, eller flere, for en representativ periode av energibruken. Deretter bør endringen i energiytelsen måles mot basislinjen for energi.

Hensikten med en basislinje er å kunne måle forbedring over tid, samt å vurdere om selve energiledelsessystemet hjelper organisasjonen med å nå sine mål og ha en god energianvendelse (unngå energisløseri). En organisasjon bør derfor jevnlig evaluere prestasjonen sin mot basislinjen for å se hvordan den ligger an, og eventuelt korrigere kursen (avviksbehandling) dersom energiforbruket er høyere enn antatt.

Basislinjen kan for eksempel være det aktuelle energiforbruket for et år med normal produksjon, men den bør justeres dersom det forekommer større endringer på feltet/installasjonen.

For basislinjen er det anbefalt å ha en metodebeskrivelse for når og hvordan denne skal endres. Den bør justeres dersom følgende forhold inntreffer:

 Hvem bør involveres

Det bør være mange av de samme personene som var involvert i energikartleggingen som er involvert i etableringen av basislinjen, se liste under. For å sikre forankring hos ledelsen, bør i tillegg flere personer fra høyere nivå i organisasjonen være involvert i prosessen. Utførende enhet bør være inkludert slik at det blir en forankring hos dem som skal bidra til å nå målene.

Personer som har god kjennskap til eksisterende styringssystemer bør være inkludert for lettere å kunne gjennomføre prosessen.

Forslag til personer som kan være involvert i denne fasen av planleggingen:

 Hva skal dokumenteres

For basislinje skal følgende kunne dokumenteres:

 Utfordringer og løsninger

En utfordring ved å definere basislinjen er å finne hvilket år som kan klassifiseres som et «normalt» produksjonsår. Det forekommer som regel alltid avvik fra normalen, og dette kan være vanskelig å ta hensyn til når basislinjen defineres.

Etter at en basislinje er valgt, er det viktig å oppdatere den dersom ny informasjon skulle foreligge, eller større endringer skal gjennomføres på installasjonen som kan påvirke basislinjen. Det kan også være en mulighet å lage en basislinje som er relatert til produksjonen da denne vil være mer uavhengig enkelte faktorer.

Det er vanskelig å lage basislinjer for aldrende felt og felt i haleproduksjon.

Dette kan løses ved å bryte opp produksjonsprosessen i flere deler og etablere basislinjer for flere av delprosessene. På den måten blir ikke basislinjene like sårbare og påvirket av feltets kompleksitet. Dette gjelder også for mer større og komplekse felt med for eksempel mange ‘‘tie-ins’’.

 Hvor finner du dette i ISO 50001?