Det er hensiktsmessig å kunne gjøre beregninger knyttet til kost-nytte verdien av energieffektiviseringstiltak som planlegges. Slike beregninger bør inkludere endringer i brennstoffsforbruk, utslipp (CO₂ og NO_x) og kostnader ved innføring av energieffektiviseringstiltak. De beregnede kostnadsbesparelsene og CO₂-reduksjoner bør deretter inngå i en lønnsomhetsanalyse for tiltaket, hvor også tiltakskost beregnes.

Beregningsmetodikken kan basere seg på på standardverdier, men det anbefales å bruke feltspesifikke verdier dersom det er mulig. Dette kan være eksempelvis utslippsfaktorer for CO₂ og NO_x, eller virkningsgrad på feltets gassturbiner.

Industrien har sammen utviklet et metodeverktøy som kan brukes til for eksempel:

Metodeverktøyet er tilgjengelig for medlemmer av bransjeforeningen Norsk Olje og Gass gjennom foreningens medlemssider.

Hvordan man kan beregne effekten av et tiltak er beskrevet i boksen under.

Beregning av effekt av tiltak
Metodikken som anvendes sammenligner forventet energi, utslipp og kostnad etter et tiltak er implementert, med verdier fra basislinjen (uten tiltak). Dette er illustrert nedenfor for kraftproduksjon.

Inngangsdata og antagelser

I metodeverktøyet som er utvikliet for industrien benytter man ulike typer inngangsdata og antagelser, som bygger på forskjellige kilder. Dette er for eksempel gjennomsnittlige verdier eller anbefalte verdier. Det er anbefalt å bruke feltspesifikke verdier om dette er tilgjengelig, da dette vil gi et bedre sluttresultat for installasjonsspesifikke beregninger.

Hovedkilder for antagelser som er benyttet som standardverdier i metodeverktøyet er:

Beregninger og tommelfingerregler

Det kan ofte være nyttig å kunne gjøre enkle overslag eller ha tilgang til ulike tommelfingerregler når man snakker om energi, utslipp og kostnader relatert til forbedringstiltak.

I beregningene nedenfor er det mulig å gjøre enkle overslag av CO₂-utslipp fra brenngass og diesel, kostnad for CO₂ -utslipp, brenngass og diesel, og vedlikeholdskostnader for gassturbiner. Den laveste inngangsverdien det er mulig å benytte i beregningene er 1,0. Svarene blir generelt oppgitt med 1 desimal, men det er viktig å huske at dette er grove overslag.

Lengre ned presenteres utvalgte tommelfingerregler. Disse gir deg noen flere overslagsverdier som kan være nyttig når man snakker om utslipp, energi og kostnader. Både tommelfingerreglene og beregningene verktøyet er basert på de standardantagelser som ligger inne i industriens metodeverktøy.

CO2-utslipp fra brenngass
Sm3 brenngass	=	tonn CO2
(Enkel beregning fra brenngassmengde til CO2)
CO2-utslipp fra diesel
tonn diesel	=	tonn CO2
(Enkel beregning fra dieselmengde til CO2)
CO2-utslippskostnad
tonn CO2	=	NOK CO2
(Enkel beregning for CO2-utslippskostnader)
Brenngasskostnad
Sm3 brenngass	=	NOK brenngass
(Enkel beregning for brenngasskostnader)
Dieselkostnad
tonn diesel	=	NOK diesel
(Enkel beregning for dieselkostnader)
Vedlikeholdskostnader for gassturbiner
driftstime for en gassturbin	=	NOK i vedlikeholdskostnader
(Her beregnes vedlikeholdskostnader ved å kjøre en gassturbin)

Tommelfingerregler for energi utslipp, kostnad og volum

Diesel 1 tonn diesel ≃ 3,7 MW elektrisitet for en time med en gassturbin 1 tonn diesel ≃ 5 MW elektrisitet for en time med en motor Gass 1 tonn brenngass ≃ 4 MW elektrisitet for en time med en gassturbin 1 tonn brenngass ≃ + ca. 4 MW varme for en time med WHRU 11 MW varme for en time med en kjel 1000 Sm3 brenngass ≃ 3,5 MW elektrisitet for en time med en gassturbin 1000 Sm3 brenngass ≃ 4,7 MW elektrisitet for en time med en motor Utslippsfaktorer 1000 Sm3 brenngass ≃ 2,1 tonn CO2 1 tonn brenngass ≃ 2,0 tonn CO2 1 tonn diesel ≃ 3,2 tonn CO2 1 MW elektrisitet for 1 år (gassturbin) ≃ 5 000 tonn CO2 2,4 MSm3 gass Kostnad 1 tonn CO2 ≃ 500 NOK, inkludert skatt og EUETS kvote 1 tonn diesel ≃ 6 700 NOK for diesel + 1600 NOK for CO2 1 tonn gass ≃ 2 300 NOK for gass + 1 400 NOK for CO2 1 tonn NOx ≃ 11 000 NOK 1 MW elektrisitet for 1 år (gassturbin) ≃ 2,5 MNOK CO2-kostnad 4,8 MNOK gasskostnad 1 driftstime for en gassturbin ≃ 800 NOK for vedlikehold Volum 1 000 Sm3 gass ≃ 0,876 tonn gass 1 Sm3 diesel ≃ 0,855 tonn diesel 1 kubikkfot gass ≃ 0,028 Sm3 gass Energi 1 000 Sm3 brenngass ≃ 9,9 MWh energiinnhold (Lower Heating Value) 1 tonn brenngass ≃ 12,8 MWh energiinnhold (Lower Heating Value) 1 tonn diesel ≃ 12 MWh energiinnhold (Lower Heating Value) 1 MWh = 1 MW for 1 time 1 fat av olje ekvivalent (BOE) ≃ 0,14 tonn av olje ekvivalent (toe) 1 fat av olje ekvivalent (BOE) ≃ 153 Sm3 gass Andre 1 Sm3 gass ≃ 1 NOK CO2-kostnad, inkludert skatt og EUETS kvote 2 NOK gassverdi (eksportert) 1 NOK gassverdi (injisert)

 Energiledelse i praksis

Gassimport på Gyda

Gyda gassimport er enda et godt eksempel på miljøtiltak som for tiden gjennomføres eller er gjennomført på Gyda. På grunn av avtagende produksjon, har Gyda kommet til et punkt der de ikke lenger er selvforsynt med brenngass for sine gassturbiner. For å opprettholde normal drift og for å kunne gjennomføre nødvendige pluggeoperasjoner i forbindelse med stans av driften, har Repsol inngått en avtale med Ekofisk-lisensen for å snu gasseksporten fra Gyda til Ekofisk slik at de i stedet kan importere gass. Avtalen sikrer en god tilførsel av brensel, med betydelig lavere CO2- og NOx-utslipp, og mindre behov for vedlikehold av turbinene i den gjenværende levetiden. Uten gassimport ville det ha vært nødvendig å bruke diesel levert fra bunkringsfartøy for kraftproduksjonen fra 2017. I det første hele året med gassimport (2018) vil unngåtte utslipp av NOx være nær 78 000 kg og unngåtte CO2-utslipp vil være mer enn 10 000 tonn, og da er ikke utslipp fra ukentlige anløp av bunkringsfartøyer inkludert.