Etter å ha kartlagt energibalansen og potensialer for forbedring må det etableres overordnede mål og detaljerte delmål. Det er viktig at den formulerte energipolitikken fra øverste ledelse støtter opp omkring målsetningen og gir prioritet og ressurser for å nå målsetningen. Et overordnet energimål danner fundamentet for en KPI-struktur (energiindikatorer), som senere måles og følges opp kontinuerlig.

I avsnittet om etablering av basislinje kan dere lese mer om forholdet mellom KPIer, basislinje og mål og de ulike begrepene som brukes for å etablere disse.

Overordnet energimål og delmål bør relateres til hverandre og være SMART, se lenger ned for definisjon. Veien for å nå deres etablerte mål og delmål er å implementere forskjellige tiltak, virkemidler og resurser. En handlingsplan som inkluderer både planlagte tiltak og tiltak knyttet til ikke tekniske aktiviteter/aksjoner for å nå det satte energimålet og delmålene skal etableres.

 Hva skal gjøres

Som en del av planleggingsfasen av et energiledelsessystem skal organisasjonen gjøre følgende:

Normalt sett er det overordnede målet satt av ledelsen og er relatert til energipolitikken og selskapets generelle hensikt når det kommer til energi. Arbeidet består da av å sette opp en KPI-struktur og utarbeide handlingsplaner for hvordan KPIene med tilhørende mål skal nås.

Målene, både overordnet mål og delmål, som skal settes bør formuleres som SMART, det vil si at de bør være:

Det er viktig at målene og tilhørende delmål er forenlige med den definerte energipolitikken. Målene bør bli satt med hjelp og innspill fra de ansatte lenger ned i organisasjonen, men initiativet anbefales å komme fra toppledelsen. Det er viktig å involvere ansatte på flere nivåer i organisasjonen slik at det blir et felles eierskap til målene. De spesifikke målene må bli satt i samsvar med KPIene som allerede er definert tidligere i KPI-strukturen.

Konkraft, Klimakur, Veikart for Norsk sokkel og mål for bransjen

Konkraft er en samarbeidsarena for Norsk olje og gass, Norsk Industri, Norges Rederiforbund og Landsorganisasjonen (LO). De har blant annet som mandat å sikre norsk sokkels konkurranseevne og at sokkelen er et attraktivt område for ny teknologi. Konkraft utga en rapport i 2009 for petroleumsnæringen som omhandlet klimaspørsmål hvor de identifiserte et reduksjonspotensial på 800 000 tonn CO2 som kunne oppnås innen 2013 på norsk sokkel. Fra Klimakur 2020 arbeidet ble det identifisert et ytterligere reduksjonspotensial på 200 000 tonn CO2, totalt et reduksjonspotensial på 1 000 000 tonn CO2 innen 2020 på norsk sokkel. Statoil har uttalt at de skal ta 80 % av det identifiserte reduksjonspotensialet, da de står for om lag 80 % av produksjonen på norsk sokkel. Det opprinnelige målet nådde Statoil i 2015 og har dermed satt seg nye mål. I 2016 ble det presentert et veikart for norsk sokkel som omhandler verdiskapning og klimagassutslipp fram mot 2030 og 2050. Målet for 2030 er opprettholde lønnsom og sikker produksjon på dagens nivå, og fra 2020 gjennomføre CO2-reduserende tiltak som akkumulert tilsvarer 2,5 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år innen 2030. Mens målet for 2050 er å opprettholde posisjonen som Norges viktigste verdiskaper og øke den gjennomsnittlige utvinningsgraden til minst 60 prosent. Norsk sokkel skal forbli verdensledende på lave CO2-utslipp, og sektoren skal utvikle og ta i bruk teknologi og løsninger som reduserer gjennomsnittlige CO2-utslipp per produsert enhet betydelig i forhold til nivået i 2030.

En måte å sørge for at målene blir synlige på er å ta det opp som en del av temaene som gjennomgås i for eksempel morgenmøter og andre møter. Målene bør bli en integrert del av eksisterende systemer og prosesser.

Målene kan basere seg på eksterne drivere (for eksempel Konkraftmålet for CO₂-reduksjoner). Det er viktig å tenke på at målene må settes der de ansatte kan ha innflytelse.

I tillegg til målene, skal det opprettes en handlingsplan som må iverksettes og vedlikeholdes slik at organisasjonen kan oppnå sine mål og tilhørende delmål.

En handlingsplan skal inneholde:

En handlingsplan kan ha forskjellige formater hvor ett av dem er A3. Dette er ikke en spesiell prosess, men et arbeidsark. (Navnet kommer fra det første formatet som ble laget i Japan i 1963).

Formatet på handlingsplanen kan være følgende:

Et eksempel på hvordan et A3 arbeidsark for en handlingsplan kan se ut er vist under. I tillegg til A3-arket bør handlingsplanen også ha et mandat som tydelig sier hvem mandatet er for, prosjektleder, oppdragsgiver og andre detaljer som omhandler verktøyet som skal brukes, A3.

 Hvem bør involveres

Det bør være mange av de samme personene som var involvert i etableringen av energipolitikken som er involvert i etableringen av energimål, se liste under. For å sikre forankring hos ledelsen, bør i tillegg flere personer høyere opp i organisasjonen være involvert i prosessen. Utførende enhet bør være involvert slik at det blir en forankring hos dem som skal bidra til å nå målene og sikre at delmålene er relevante.

Forslag til personer som kan være involvert i etableringen av mål og delmål:

 Hva skal dokumenteres

For energimål skal følgende kunne dokumenteres:

 Utfordringer og løsninger

Utfordrende å sette mål og tilhørende delmål som har en god forankring i organisasjonen, er realistiske, men allikevel optimistiske og utfordrende.

Det er viktig å involvere de rette menneskene for å sette de overordnede målene og de tilhørende delmålene. Det betyr at det anbefales at flere ledd i organisasjonen er deltagende i prosessen og i tillegg faktisk har nødvendig myndighet.

Det er ikke nødvendigvis enkle løsninger på alle utfordringer som blir identifisert. Noen ganger kan imidlertid gode muligheter oppstå som følge av en prosess som dette. For eksempel er det er viktig å finne rett motivasjonsfaktor for de ansatte. Dette kan gjøres ved å bruke kostnad som en illustrativ parameter. Dette kan gi positive utslag med tanke på innsparinger.

 Energiledelse i praksis

Eksempler på energiledelse hos Statoil

Statoil har jobbet mye med energiledelse de siste årene og er det selskapet som på norsk sokkel har kommet lengst. På et av prosjektets seminarer i 2016 presenterte Statoil blant annet: Eksempler på ulike klima-/energimål de har satt seg og hvordan det er kaskadert nedover i organisasjonen. Hvordan de vurderer hvilke brønner som skal stenges ned i ulike situasjoner og at dette er avhengig av GOR. Ulike fakkelprosjekter (for eksempel forbedret fakkelstrategi, lukking av fakkel, innført GOR som styringsparameter) Statoil har gjennomført eller planlegger å gjennomføre de neste årene. Et dashboard for turbinovervåkning og et med referanselinjen for CO2-intensitet Hvordan vanninjeksjon kan gjøres mer effektivt, men fortsatt opprettholde produksjonen samtidig som de reduserer utslipp og sparer penger. De ulike eksemplene Statoil presenterte du laste ned her.

Eksempler fra annen industri med tanke på dette med å sette mål kan dere finne her. Det finnes blant annet et eksempel fra den internasjonale olje- og gassbransjen ved implementering av et energiledelsessystem og det kan du lese mer om her.

 Hvor finner du dette i ISO 50001?