Valg av løsninger i feltutviklingsprosessen har stor betydning for energiytelse i driftsfasen. Energiledelse er derfor også et viktig element før anlegget kommer i drift.

Rammene for energieffektiv drift fastsettes i feltutviklingsprosessen. Desto mer energieffektivitet gjennom energiledelse blir hensyntatt i denne fasen, desto enklere og rimeligere vil det være å oppnå energieffektiv drift.

Større modifikasjonsprosjekter kan planlegges i forhold til energiledelse på samme måte som i feltutvikling. Mindre modifikasjoner kan i forhold til energiledelse relatere tilanskaffelsesprosessen.

Investeringsprosjekt i oljeselskap blir utviklet i henhold til en Capital Value Prosess som vist i figuren under. Energiledelse i design omfatter her trinnene som ligger under feltutvikling og som vist mellom DG0 (DG; decision gate) og DG4. Disse betegnelsene varierer noe fra selskap til selskap, men den overordnede prosessen er relativt lik.

 Hva skal gjøres?

En helhetlig tilnærming til energiledelse betyr at styringssløyfen med kontinuerlig forbedring bør starte lenge før anlegget kommer i drift. I praksis betyr det at allerede under Konseptvalg trenger man et energiledelsesteam etablert slik at man kan starte planlegging og utføring av aktiviteter for å bedre energiytelsen. Dette danner så grunnlaget for å gå videre i styringssløyfen med å kontrollere, korrigere og så planlegge samt utføre videre aktiviteter.

Løsningsvalg for nye anlegg tas med hensyn til noen overordnede rammebetingelser som i liten grad kan påvirkes. Disse betingelsene avklares ofte tidlig i feltutviklingsprosessen og blir førende for videre utvikling av endelige løsninger. Betingelsene påvirker dermed også potensialet for energieffektiv drift for innretningen og inkluderer faktorer som:

Selv med disse rammebetingelsene er det er allikevel et betydelig mulighetsrom for å forbedre energiytelsen. Dette mulighetsrommet er avhengig av hvor langt selskapet har kommet i feltutviklingsprosessen. Figuren nedenfor viser de viktigste aktivitetene som har innvirkning på energieffektiv drift og tilhørende fokusområder som bør bli hensyntatt for å oppnå optimale løsninger.

På tvers av feltutviklingsprosessen er det også noen fokusområder som dere bør vurdere for å styrke arbeidet med energiledelse. Nedenfor vises en oversikt.

Økt fokus på energiledelse i feltutviklingsprosessen kan nås gjennom

Bevisstgjøring og ledelse: Stille krav fra prosjekteier til studieleder innen energieffektivitet. Det er vesentlig at studieleder er bevisst på sin rolle og ansvar for å drive frem arbeidet med energiledelse, og dette starter gjennom dialogen med prosjekteier. Dette ansvaret bør også tydeliggjøres i felles kick-off møter med de forskjellige involverte fagdisiplinene. Øke bevisstgjøring og fokus på energiledelse i prosjektorganisasjonen og engasjere roller/funksjoner som påvirker designvalg knyttet til energieffektivitet. Dette kan for eksempel gjøres gjennom å sette opp mål for økt energieffektivitet i design fasen. Fremheve andre fordeler ved å trekke på personell som har grunnleggende tverrfaglig forståelse og kompetanse innenfor energi/miljø og som kan fremheve andre fordeler som ikke nødvendigvis er knyttet til OPEX. Tydeliggjøre interne krav til energieffektivisering og etablering av selskapspolicy og vurdere f.eks. om NORSOK S-003 i større grad kan brukes i kravspesifikasjoner. Fremheve bedret renommé som konsekvens av lavere utslipp Samarbeid med leverandører: Etablere et sterkere samarbeid med leverandørene tidligere i prosessen slik at informasjon om energibruk og tilhørende miljøkonsekvenser for feltet blir utredet på et tidspunkt der forbedringer fortsatt kan oppnås Stille spesifikke krav om målbare parametere på energieffektivitet i studier som er satt ut til kontraktører, og være bevisst på å bruke selskap som forstår energi- og utslippsfokus Inkludere energiledelse og energieffektivisering som krav i underleverandørkontrakter (f.eks. EPC selskap) og benytte dette som et av evalueringskriteriene i anbudsprosessen (må vektes tilstrekkelig til at det har en påvirkning) Økonomi og finansering: Øke fokus på mulige støtteordninger og finansieringsløsninger (f.eks. ENOVA) Gjennomføre og synliggjøre levetidsvurderinger Økt fokus på økonomiske vurderinger for ulike valg og designløsninger og fokus på operasjonelle kostnader (OPEX): Utslippskostnader (f.eks. CO2-kvoter og avgift) Vedlikeholdskostnader Tapte inntekter (gasseksport) Profilering og samfunnsgevinster

Det finnes en rekke studier koblet til energieffektiviseringstematikk som kan gjennomføres i løpet av feltutviklingsprosessen. En oversikt over disse gis nedenfor, hvor haken i kolonnene til høyre indikerer relevans for hver studie i forhold til fase i feltutviklingen.

I tillegg finnes det mange konkrete teknologivalg som bør vurderes underveis i feltutviklingsprosessen. En oversikt av disse i et format som enkelt kan brukes innen workshops og idemyldringer kan lastes ned her.

 Hvem bør involveres?

Prosjekt og driftsorganisasjoner tenker forskjellig. Likevel er det sentralt at erfaringene fra drift kommer nybyggsprosjektene til gode. Har man satt opp en energileder i prosjektfasen bør denne kobles opp mot energiledere i drift for å koordinere god erfaringsoverføring på flere nivåer inkludert alle relevante fagdisipliner.

Figuren nedenfor viser konseptuelt bemanningen fra prosjekt og drift gjennom en feltutviklingsprosess. Det er flere eksempler på at driftspersonellet blir involvert for sent, resulterende i anlegg som "fungerer godt i teorien". Tidlig og kontinuerlig involvering fra driftspersonell vil være avgjørende for å oppnå et anlegg som også fungerer godt i praksis.

For øvrig bør følgende roller og grupper inkluderes i arbeidet med å styrke fokus på energiledelse i feltutvikling:

 Hva skal dokumenteres?

Følgende temaer bør være dokumentert og oppdatert under de ulike prosjektfasene i feltutviklingsprosessen (relevante studier er for øvrig listet opp under "Hva skal gjøres"):

 Utfordringer og løsninger

Hvordan kan jeg få økt fokus på energiytelse i feltutviklingsprosessen?

Det overordnede prinsippet i Capital Value Prosessen er at selskapene tar sunne bedriftsøkonomiske avgjørelser. Energiytelsen er kun en av mange momenter å ta hensyn til under feltutvikling og det er tre viktige faktorer som kan forklare hvorfor optimal energiytelse til nå ikke har hatt så stor fokus: Capex vs. Opex betraktninger, platå- vs. haleproduksjon, og påvirkningsevne vs. tilgjengelig informasjon. Disse utfordringene er forklart nærmere nedenfor.

Innenfor dette mulighetsrommet er det fortsatt mange energieffektive løsninger som ikke nødvendigvis medfører store merkostnader, eller som fører til Capex-besparelser andre steder. F.eks. vil et redusert effektbehov medføre mindre maskiner og systemer som igjen tar mindre plass og veier mindre. Synliggjøring av disse gevinstene i et system-perspektiv over feltets levetid vil i så måte bidra positivt.

Capex vs. Opex

Det sies ofte at energieffektivt utstyr kan medføre noe høyere Capex (investeringskostnader), som tas igjen som besparelse i Opex (driftskostnader). Men på grunn av høy diskonteringsfaktor benyttet i nettonåverdivurderingene i olje og gass blir denne besparelsen i Opex oftest diskontert bort.

For å illustrere dette kan følgende, meget forenklede, eksempel vurderes for en hypotetisk plattform. Her er det antatt et Base case anlegg med tilhørende investerings- og driftskostnader. Det er videre antatt et Energieffektivt case, med en moderat merinvestering på 5 % i Capex for å få et mer energieffektivt anlegg.

Oppgaven er å finne nødvendig besparelse i Opex for en Energieffektiv case, slik at netto nåverdi for Base case og Energieffektiv case er like (eller i favør av Energieffektiv case), og dermed at merinvesteringen i et mer energieffektivt anlegg kan forsvares.

Regnestykket og de årlige kontantstrømmene er illustrert nedenfor. For at disse to casene skal ha lik nettonåverdi, må en 5 % høyere Capex kompenseres med en 30 % lavere Opex.

Enn så lenge nåverdivurderinger er førende for å vurdere gjennomførbarheten til et prosjekt kan det være vanskelig å få mer energieffektivt utstyr implementert, basert kun på forventede lavere driftskostnader. Synliggjøring av andre fordeler blir dermed avgjørende. I tillegg kan man også utrede mulighetene for finansieringsstøtte fra f.eks.ENOVA.

Faktor	Forutsetninger	Base case	Energieffektiv case
Capex	Fordeles over 7 år med hhv. 5 %, 5 %, 5 %, 10 %, 15 %, 15 %, 20 % og 25 % (totalt 100 %).	25 mrd. NOK	26,25 mrd. NOK (5 % større CAPEX enn Base case)
Opex	Årlig % - sats av Capex, over anleggets levetid, 20 år	2,5 %, dvs. 0,625 mrd. NOK årlig	For lik netto nåverdi, må denne være 0,440 mrd. NOK årlig (30 % lavere enn Base case)
Diskonteringsrente	10 %	10 %	10 %
Netto nåverdi	Skal holdes likt	18,95 mrd. NOK	18,95 mrd. NOK

Platå vs. haleproduksjon

Oppstrøms olje- og gassproduksjon er spesielt i og med at anlegg ofte designes og bygges for kortvarig og stor platåproduksjon og deretter en lang haleproduksjon hvor anlegget beveger seg stadig lenger vekk fra det det var designet for. Som illustrert prinsipielt i figuren nedenfor vil kraft- og varmebehovet reduseres etter hvert som produksjonen daler.

I den lange haleproduksjonen vil kraftforsyning, kompressorer og pumper gå på redusert last med tilhørende dårligere virkningsgrad og effektivitet. Økt bruk av fleksible løsninger slik som turtallstyring, modulisering o.l., hensyntatt i designfasen, kan bidra stort i å holde effektiviteten på anlegget høy over feltets levetid.

Påvirkningsevne vs. tilgjengelig informasjon

Feltutviklingsprosessen er preget av at mange beslutninger tas under usikkerhet. Dette fremheves som en svært relevant faktor for beslutninger knyttet til energiytelse. Figuren nedenfor illustrerer problemet. Store beslutninger må tas tidlig mens informasjonsgrunnlaget fortsatt er tynt. Dermed ender man typisk opp med utstyr og løsninger som er trygge, men som også er unødvendig robuste og overdimensjonerte.

Det å få bedre informasjon tidligere er ikke løst i en håndvending. Allikevel vil iterasjoner på løsninger i tidlige faser, f.eks. gjennom value improvement workshops i samarbeid med kontraktører og utstyrsleverandører bidra til å åpne mulighetsrommet når man ennå har tid og råd til å gjøre endringer.

Selv om energieffektivisering er et viktig tema i vårt selskap så fokuserer vår underleverandør (typisk EPC-kontraktør) ikke på dette i sine leveranser. Hva kan vi gjøre?

EPC-kontraktørene skal levere i henhold til de krav som stilles i kontrakten, inkludert basis of design. Hvis ikke energieffektivisering er inkludert her er det vanskelig å be om økt fokus på dette i etterkant. Den største muligheten for påvirkning er dermed å inkludere energieffektivisering som del av kontrakten, se mer informasjon underenergiledelse i anskaffelse.

 Energiledelse i praksis

Et energieffektivt Johan Sverdrup

I sitt arbeid med Johan Sverdrup ser Statoil følgende faktorer som sentrale for å oppnå et energieffektivt anlegg: Veldefinert scope Klare forventninger i kick-off møter God integrasjon mellom disipliner Eierskap til energiytelse blant prosess og maskin Ikke fastlåst design og iterativ prosess Godt forberedte Environmental design reviews Fokus og ledelsens oppmerksomhet knyttet til energieffektivitet Med dette har de oppnådd betydelige kraft- og varmebesparelser, som f.eks. redusert varmebehov på inlet separator med 14,5 MW, fjerning eller nedskalering av brannvannspumper, pumper for kondensatvarming, nødgenerator, etc. Et utdrag fra HSE målene er gjengitt nedenfor:

 Hvor finner du dette i ISO 50001?